Hei til mine strikkevenner!

Jeg ønsker å dele en opplevelse jeg nylig hadde som strikker. For oss som elsker strikking, vet vi hvor essensielt det er å ha det rette garnet for våre prosjekter. Denne historien handler om min nylige erfaring med Garnius, en garnleverandør som klarte å overraske meg på flere måter.

For noen uker siden startet jeg på et spennende strikkeprosjekt, en Amanda-genser. Jeg hadde allerede kjøpt inn Drops Air-garnet fra Garnius og var ivrig etter å komme i gang. Men etter hvert som jeg strikket og garn mengden minsket, begynte bekymringen å ta overhånd: Ville jeg ha tilstrekkelig garn til å fullføre dette prosjektet?

Med et ønske om å forsikre meg om at jeg hadde nok garn, bestemte jeg meg for å kontakte Garnius for å sjekke om de fremdeles hadde samme farge og parti av garnet som jeg tidligere hadde kjøpt. Responsen jeg mottok var overraskende. De bekreftet ganske raskt at de hadde garnet på lager og var mer enn villige til å sende meg syv ekstra nøster av samme farge og parti, alt for å sikre at jeg hadde nok til å fullføre prosjektet uten bekymringer.

Men her begynner den virkelig i overraskende delen av historien. Da jeg mottok pakken fra Garnius, ble jeg overrasket over å finne en feil i innfargingen på garnet. Naturlig nok ble jeg skuffet, men istedenfor å bli motløs, tok jeg kontakt med Garnius igjen for å rapportere feilen.

Det viste seg at Garnius ved en feil hadde sendt meg garn pakkene dobbelt, noe som forklarte feilen i innfargingen på garnet jeg hadde mottatt. Og her er det virkelig imponerende: Den riktige pakken, med korrekt innfarging, var allerede underveis og ventes å komme neste dag.

Nå ser jeg frem til å fullføre min Amanda-genser med masse garn med riktig innfarging – og ikke minst ta den i bruk nå som høsten er kommet.

 

– Mona

Strikking og idrett kan virke som to verdener som ikke hører sammen, men noen ganger oppdager man en uventet harmoni når man lar lidenskapene blande seg. La meg dele en nylig opplevelse som åpnet øynene mine for denne fine balansen.

Min stedatter er en aktiv deltaker i Allidrett, et fantastisk opplegg hvor barn kan møtes, ha det gøy og utforske ulike idretter. Jeg har alltid støttet henne fullt ut, men tidligere hadde jeg aldri vurdert å ta med strikketøyet mitt til disse arrangementene. For meg har strikking alltid vært noe som ble gjort i rolige omgivelser, langt unna støy og aktivitet.

Alt dette endret seg for ikke så lenge siden da jeg la merke til en annen mor som hadde med seg strikketøyet sitt til Allidretten. Mens hennes barn løp og deltok, satt hun rolig og strikket på sidelinjen. Det var da det gikk opp for meg: Dette kunne også være min mulighet til å kombinere mine to interesser.

Så i dag, bestemte jeg meg for å prøve det ut. Jeg røsket med meg strikketøyet mitt, puttet det i vesken og dro med min stedatter til Allidretten. Mens hun hoppet og spratt rundt, fant jeg en rolig benk og begynte å strikke. Det var utrolig avslappende. Tiden gikk mye fortere enn jeg hadde forventet, og jeg innså at jeg virkelig nøt denne kombinasjonen av aktivitet og avslapning.

Jeg har aldri vært en stor fan av store forsamlinger, men nå følte jeg meg plutselig mer komfortabel. Strikketøyet ble min lille oase av ro i en ellers livlig setting. Jeg kunne delta i fellesskapet rundt meg, støtte min stedatter og samtidig nyte min egen stille tid.

Denne opplevelsen har lært meg at det er rom for ulike interesser i enhver situasjon. Strikking og Allidrett, to verdener som kan virke så forskjellige, viste seg å kunne smelte sammen på en overraskende harmonisk måte. Jeg ser nå frem til flere Allidrett-arrangementer, og selvfølgelig, flere strikkeprosjekter på sidelinjen.

Så, neste gang du er i en lignende setting, ikke nøl med å ta med deg din lidenskap og se hvor den kan føre deg. Du kan bli overrasket over den uventede harmonien du finner mellom to tilsynelatende ulike verdener.

 

– Mona

Riktig god kveld.

For en fantastisk dag dette har vært. Temperaturen har vært uklagelig, man har kunnet sette seg ute i hagen med strikketøy og kaffekopp – og bare nyte det hele. Det har vært etterlengtet med sol og varme nå, etter en sommer med masse dårlig vær så man nesten skulle tro at man gikk rett fra vår til høst.

Men apropos strikking – vanligvis strikker jeg kun til andre og svært sjeldent til meg selv.. Men for en liten stund siden så brå bestemte jeg meg for å designe min egen cardigan (kryss i taket) noe som er sjeldent til å være meg. Denne ble jeg ferdig med på bare noen få dager, det samme med oppskriften. Elsker den, og liker at den er litt oversize.

Etter en liten stund bestemte jeg meg for nytt prosjekt – Amanda genser. Denne startet jeg på bare for noen dager sider, og kommet på god vei på ene ermet. Tenkte det var lurt å begynne på de først – men nå er jeg sannelig ikke så sikker. Jeg blir vel ferdig en gang. Det er en tålmodighetsprøve å skal strikke store plagg, jeg som har skjemt meg selv bort på små plagg som luer og så videre. Det vil bli atter en gang ny mestringsfølelse når jeg er ferdig med genseren, så nå håper jeg det er spådd like fint vær i morgen som det var i dag så jeg kan fortsette strikkingen i solskinn.