Strikking og idrett kan virke som to verdener som ikke hører sammen, men noen ganger oppdager man en uventet harmoni når man lar lidenskapene blande seg. La meg dele en nylig opplevelse som åpnet øynene mine for denne fine balansen.

Min stedatter er en aktiv deltaker i Allidrett, et fantastisk opplegg hvor barn kan møtes, ha det gøy og utforske ulike idretter. Jeg har alltid støttet henne fullt ut, men tidligere hadde jeg aldri vurdert å ta med strikketøyet mitt til disse arrangementene. For meg har strikking alltid vært noe som ble gjort i rolige omgivelser, langt unna støy og aktivitet.

Alt dette endret seg for ikke så lenge siden da jeg la merke til en annen mor som hadde med seg strikketøyet sitt til Allidretten. Mens hennes barn løp og deltok, satt hun rolig og strikket på sidelinjen. Det var da det gikk opp for meg: Dette kunne også være min mulighet til å kombinere mine to interesser.

Så i dag, bestemte jeg meg for å prøve det ut. Jeg røsket med meg strikketøyet mitt, puttet det i vesken og dro med min stedatter til Allidretten. Mens hun hoppet og spratt rundt, fant jeg en rolig benk og begynte å strikke. Det var utrolig avslappende. Tiden gikk mye fortere enn jeg hadde forventet, og jeg innså at jeg virkelig nøt denne kombinasjonen av aktivitet og avslapning.

Jeg har aldri vært en stor fan av store forsamlinger, men nå følte jeg meg plutselig mer komfortabel. Strikketøyet ble min lille oase av ro i en ellers livlig setting. Jeg kunne delta i fellesskapet rundt meg, støtte min stedatter og samtidig nyte min egen stille tid.

Denne opplevelsen har lært meg at det er rom for ulike interesser i enhver situasjon. Strikking og Allidrett, to verdener som kan virke så forskjellige, viste seg å kunne smelte sammen på en overraskende harmonisk måte. Jeg ser nå frem til flere Allidrett-arrangementer, og selvfølgelig, flere strikkeprosjekter på sidelinjen.

Så, neste gang du er i en lignende setting, ikke nøl med å ta med deg din lidenskap og se hvor den kan føre deg. Du kan bli overrasket over den uventede harmonien du finner mellom to tilsynelatende ulike verdener.

 

– Mona

I en hverdag hvor gamle traumer innhenter deg både i bevisst og ubevisst tilstand så er det deilig og bare knipse på hundene båndet, ta med sopp kniven og ett nett – og vende snuta mot skogen med mannen. I de tøffe dagene så er jeg ikke klar over hvor stille jeg er når hjernen jobber på høygir etter en natt med drømmer etter traume(r), før mannen kommenterer “hva tar opp dine tanker?”.

Det er ikke like lett og sette ord på alt, og jeg er vel flinkest til å sette ord på følelser når jeg får det ned i tekst. Å snakke om følelser, om det er på godt eller vondt har aldri vært min sterke side. Det er vel slik det blir når man er vandt til å gå med en usynlig munnkurv i så altfor mange år.  Ganske fuck up! 

Hvis man skal rangere det hele, på hva som er balsam for sjela på en grå dag så må det enten være å sette seg ned med strikketøyet eller gå i skogen og plukke sopp. Sistnevnte trodde jeg at jeg aldri skulle gjøre noen gang, for bare ei venninne hadde invitert til middag og hun lagde den med sopp så sto jeg med en vrengt magesekk. Den gang ei.

Etter mannen ble jeg vandt til sjampinjong, og det var det venninnen min lagde som tilbehør til middag den gangen også. Nå plukkes det både kantareller, steinsopp, gul/brun piggsopp og traktkantareller. Hvem hadde trodd det? Ikke meg. 

Det har blitt noen turer – og mange flere kommer det til å bli.. Om det skal plukkes sopp eller ei. Den roen det gir å bare rusle i skog og mark er virkelig beroligende.

 

 

Riktig god kveld.

For en fantastisk dag dette har vært. Temperaturen har vært uklagelig, man har kunnet sette seg ute i hagen med strikketøy og kaffekopp – og bare nyte det hele. Det har vært etterlengtet med sol og varme nå, etter en sommer med masse dårlig vær så man nesten skulle tro at man gikk rett fra vår til høst.

Men apropos strikking – vanligvis strikker jeg kun til andre og svært sjeldent til meg selv.. Men for en liten stund siden så brå bestemte jeg meg for å designe min egen cardigan (kryss i taket) noe som er sjeldent til å være meg. Denne ble jeg ferdig med på bare noen få dager, det samme med oppskriften. Elsker den, og liker at den er litt oversize.

Etter en liten stund bestemte jeg meg for nytt prosjekt – Amanda genser. Denne startet jeg på bare for noen dager sider, og kommet på god vei på ene ermet. Tenkte det var lurt å begynne på de først – men nå er jeg sannelig ikke så sikker. Jeg blir vel ferdig en gang. Det er en tålmodighetsprøve å skal strikke store plagg, jeg som har skjemt meg selv bort på små plagg som luer og så videre. Det vil bli atter en gang ny mestringsfølelse når jeg er ferdig med genseren, så nå håper jeg det er spådd like fint vær i morgen som det var i dag så jeg kan fortsette strikkingen i solskinn.