Brr… det er virkelig kaldt ute, ikke sant? Det føles som om temperaturen bare har snudd over natten, og nå kan jeg knapt gå ut døren uten å kle meg i lag på lag. Hva skjedde med mild høst? Uansett, det gir meg enda mer grunn til å fokusere på Amanda-genseren jeg har lagt litt på is.
Genseren minner meg også om at jeg har et par andre strikkeplagg som virkelig kunne trengt en god vask. Og når jeg sier “god vask,” mener jeg den gammeldagse typen.
Det får meg til å tenke på en eldre dame som var veldig spesiell for meg. Hun pleide å fortelle om “de gode gamle dager” da alt var manuelt, inkludert klesvask. Når jeg vasker de strikkede genserne mine for hånd i kjøkkenvasken, kan jeg nesten høre hennes stemme i øret.
Hun hadde en mening om alt, og hun elsket å dele sine råd. Selv om det noen ganger føltes som en evig strøm av leksjoner, vet jeg at hun bare ville være hjelpsom.
Så nå, mens vinter jakkene endelig har gjort sitt inntog fra boden og er klare for en ny sesong med snø og frost, kjenner jeg at kroppen fremdeles ikke er helt klar for vinterkulden. Det er da jeg står der ute, hutrende i mørket mens hundene gjør sitt fornødne før natten, at jeg ønsker jeg allerede hadde ferdigstilt Amanda-genseren.
Så det å ha varme, strikkede plagg blir bare mer og mer essensielt – helst skulle de vært klare forrige uke!
Flere strikkeprosjekter ligger på vent hos meg før snøen melder sin ankomst. Blant annet har jeg en lue og et stort, tykt skjerf i tankene som ville være perfekte for å holde varmen på iskalde dager. Men, realiteten er at disse prosjektene kanskje må vente litt.
Jeg er jo kjent for å samle på uferdige objekter, eller “ufoer” som jeg liker å kalle dem – og sånn er det bare når man er en strikkeentusiast med tusen ideer i hodet. De dukker opp her og der, og plutselig er det gått mye lenger tid enn jeg hadde planlagt.
Det er som en evig syklus av kreativitet og ambisjoner, og det er en del av sjarmen med denne hobbyen.
♥ Mona