Ah, valper! De små, uskyldige pelsklumpene som ser ut som om de ikke kan stjele en sokk, for ikke å snakke om hjertet ditt. Man kan egentlig aldri forutse hva de små, firbeinte skapningene kan finne på, spesielt når de er i den sprudlende valpe alderen. La meg ta dere med til en spesiell dag i mitt liv, en dag fylt med forventninger om ro og harmoni. Ha-ha, ja, du kan allerede gjette at det ikke gikk helt som planlagt.
Det var en vanlig dag, og jeg var i full gang med et av mine utallige strikkeprosjekter. Denne gangen en lue til kjæresten, fordi ingenting sier “Jeg elsker deg” som en hjemmelaget ull-lue, am I right? Jeg følte meg som en mester i multitasking: Strikking, kjærlighet, og valpeoppdragelse, alt i én smidig bevegelse.
Jeg tok en pause fra strikkingen og plasserte arbeidet mitt pent i strikkeposen, som jeg la på sofaryggen. Helt ute av syne og sinn for Valborg og Ruth, de to rampene som går under kategorien “søte, men lunefulle.”.
Jeg tenkte jeg skulle benytte den sjeldne roen så jeg tok meg en kjapp tur til butikken, trygg i vissheten om at valpene ikke ville ha noen form for ‘Strikkefest 2023’ i min fravær. “Hva er vel sjansene for at de skal komme på noen rampestreker akkurat nå?”, tenkte jeg.
Åh, hvor naiv man kan være.
Da jeg kom tilbake, ble jeg møtt av en garn katastrofe som ville gjort selv den mest hardbarkede strikker svimmel. Det var garn OVERALT. Og der, sittende som to små, uskyldige lam, var Valborg og Ruth. De kikket opp på meg med de store, brune “hvem, meg?”-øyne sine, nesten som om de sa: “Vi prøvde bare å hjelpe med prosjektet, mamma!”. Og ja, min kjære strikkepose lå i ruiner, sammen med et par avdankede strikkepinner.
Moralen av denne historien? Aldri, og jeg mener aldri, undervurder en valp med tilgang til garn. Eller som jeg liker å si: “En strikkeentusiast med løse valper er som en bartender med åpen bar for tenåringer; det kommer ikke til å ende godt.”
Så nå er det buret som gjelder når jeg ikke er hjemme. Kanskje litt kjedelig for Valborg og Ruth, men det sparer meg for både hjerteinfarkt og nye strikkepinner. Det er en liten pris å betale for å unngå at stuen min forvandles til et garnkaos. Ah, de små gledene og lærdommene i livet med valper!
♥ Mona
